Styrearbeid og ny lov om kjønnsbalanse i norske styrer!

Styrearbeid og Ny Lov om Kjønnsbalanse i Norske Styrer

Fra 1. januar 2024 trådte en ny lov om kjønnsbalanse i norske styrer i kraft. Loven krever at hvert kjønn skal være representert med minst 40 % i styrer i store og mellomstore selskaper. Målet er å øke mangfoldet i næringslivet og dra nytte av bedre beslutningsprosesser og innovasjon som følge av økt representasjon.

Hva sier loven?

Loven innføres gradvis:

• Innen 31. desember 2024: Selskaper med inntekter over 100 millioner kroner må oppfylle kravene.

• Innen 30. juni 2025: Selskaper med inntekter over 50 millioner kroner eller 30 ansatte omfattes.

• Innen 1. juli 2028: Alle mellomstore selskaper må ha balansert kjønnsfordeling i styrene.

Smutthull og Fleksible Vedtekter: Interessant nok er selskaper med færre enn tre styremedlemmer unntatt fra kravet. Dette åpner for at selskaper kan redusere antall styremedlemmer midlertidig – fra tre til to – for å kjøpe seg tid til å finne kvalifiserte kandidater.

En smart tilnærming er å justere vedtektene slik at styrets størrelse kan variere fra 1 til 5 medlemmer. Dette gir fleksibilitet til å redusere antallet uten å endre vedtektene hver gang styret utvides igjen.

Langsiktige Fordeler ved Kjønnsbalanse

Selv om denne tilpasningen gir en kortsiktig løsning, bør målet være å oppfylle lovens intensjon om mer likestilling. Mangfoldige styrer har vist seg å bidra til høyere lønnsomhet, bedre risikostyring og økt innovasjon.

Ved å investere i rekruttering og utvikling av kvinnelige ledere, kan selskaper posisjonere seg sterkere i markedet og skape langsiktig verdi.

Konklusjon

Den nye loven om kjønnsbalanse er et viktig skritt for norsk næringsliv. Selskaper som omfavner endringen og aktivt arbeider for å oppnå mangfold i styrerommet, vil stå bedre rustet for fremtiden. Selv om smutthull finnes, er det å se på dette som en anledning til å styrke virksomheten – ikke bare oppfylle lovkravene.